Teknologi må aldri bli et mål i seg selv. Det er et verktøy for å løse de utfordringene vi står overfor, skriver Abraham Foss i dette innlegget.
Statsminister Erna Solberg trakk forleden opp fire teknologiområder som Norge og regjeringen vil satse på. Hun snakket om kompetanse, bedriftenes rammevilkår, digitalisering av offentlig sektor og forvaltning av informasjon om oss alle. Alle viktige, og lykkes vi på disse områdene er jeg overbevist om at teknologien vil gi oss fantastiske muligheter til å løse store utfordringer i samfunnet.
Det er liten tvil om at selvkjørende biler og intelligente trafikksystemer kan spare mange liv i trafikken. I tillegg vil sensorteknologi og tingenes internett bidra til å redusere klimautslippene og gjøre oss i stand til å ta smartere forbrukervalg.
Jeg tror vi alle forstår at teknologiens muligheter er enorme, men vi erkjenner samtidig de etiske og mer menneskelige utfordringene som ligger i blant annet bruk av stordata, robotisering og kunstig intelligens. Teknologi må aldri bli et mål i seg selv. Det er et verktøy for å løse de utfordringene vi står overfor.
Den 26. september er det duket for Oslo Business Forums neste konferanse med mange internasjonale og norske foredragsholdere. Sjekk ut hvem som kommer her!
Derfor må vi dyrke teknologisk og digital kompetanse
Jeg mener det viktigste satsingsområdet statsministeren belyser er kompetanse, som igjen henger sammen med utdanning. Dette er hovednøkkelen til fremtidens samfunnsverdiskaping. Norge er et land med en høyt utdannet befolkning.
En tredjedel av befolkningen har utdanning på universitets- og høyskolenivå, vi er teknologisk fremoverlent og vi har en generell høy gjennomsnittskompetanse i både privat og offentlig sektor. Det er et godt utgangspunkt, men det er ikke nok.
I fremtiden må vi sikre oss at vi utdanner og utvikler den rette kompetansen. Som nasjon har vi god erfaring med dette fra olje- og gassindustrien. Vi er flinke til å tenke langsiktig, og vi er flinke til å ta i et krafttak når det er behov. Det trenger vi å gjøre nå. I mitt hode – for Norge – handler det utdanningsmessig fremover om å få frem teknologisk og digital kompetanse.
I ulike sammenhenger blir jeg ofte stilt spørsmålet om hvor stort behovet for kompetanseheving er hos våre medarbeidere? Det korte og enkle svaret er alltid «enormt». Det tror jeg gjelder alle. Det handler ikke om at vi ikke har flinke kollegaer. Det har vi. Det handler om at vi i et historisk perspektiv aldri tidligere har stått overfor en større utfordring hva gjelder denne problemstillingen.
Jeg er nokså sikker på at Telia Norge i løpet av 5 år ikke har behov for godt over 60 prosent av den kompetansen vi har i dag.
Økt samarbeid på tvers kan være vinneroppskriften
Vi som bedriftsledere har det største ansvaret. La det ikke være tvil om det. Vi må sørge for at kollegaer, som har vært i arbeidslivet i flere år, får kunnskap og utdanning innenfor nye områder. For oss handler det om å utvikle tverrfaglig kompetanse; at eksperter på respektive fagområder utvikler digital kompetanse i sine roller, prosjekter og samhandling med andre.
Jeg er også overbevist om at det er mye å hente på å få opp tydeligere samhandlingsarenaer mellom bedrifter og akademia utover tradisjonelt «salg» av utdanningskurs.
Her vil også myndighetene og arbeidstaker/arbeidsgiverorganisasjonene måtte spille en viktig rolle, og kanskje handler det om å videreutvikle det tradisjonelle trepartssamarbeidet til et langsiktig firepartssamarbeid.
Regjeringen har gjort mye bra. De har blant annet utarbeidet en Nasjonal kompetansepolitisk strategi for den voksne befolkningen. Hør på det: ikke voksende, men voksne. Det er prisverdig. Som statsministeren selv sier: «Det skal være fullt mulig å lære ny teknologi selv om du er en arbeidstaker på 57 år».
Samtidig bevilges det stadig mer «digitale penger» over statsbudsjettene og antall studieplasser for teknologi og IT øker litt for hvert år.
Vi har et behov for et taktskifte i kompetanseskiftet
Jeg vil likevel påstå at det ikke gjøres nok. Utviklingen går ekstremt raskt i vår digitale tidsalder. Vi som alle andre i næringslivet, uavhengig av industri, sliter i dag med å få tak i «digitale» hoder. Det igjen hindrer videre vekst og verdiskaping. Ja, vi har vår del å ta tak i. Men det er mye Stortinget og regjeringen kan gjøre for at kompetanseskiftet skal gå raskere.
Mitt ønske er at kompetanse, utdanning og forskning settes enda høyere på agendaen i årene som kommer. Det må vi nesten kunne forvente av en regjering hvor temaet står høyt i kurs. Vi som næring skal være mer enn behjelpelig med å komme med innspill og forslag til hva som kan sette fart på satsingen, men som i alle andre valg her i livet handler det i bunn og grunn om prioriteringer på kort og lang sikt.
Den 26. september er det duket for Oslo Business Forums neste konferanse med mange internasjonale og norske foredragsholdere. Sjekk ut hvilke foredragsholdere du kan oppleve her!