Hvordan kan virksomheten min ta i bruk big data for å kunne ta bedre beslutninger? Direktør for data og analyse, Lars Andersen i PWC gir deg noen tips for å komme i gang.
Mange har etter hvert hørt om big data, eller stordata på norsk, mens andre begynner kanskje å bli lei av begrepet.
– Men hvordan man kan komme i gang med analyse av stordata for å skape et økt konkurransefortrinn.
Ser man stort på det, vil Andersen si at det er to hoveddrivere for den stordata-eksplosjonen vi er vitne til i dag. Det ene er internett og det andre Internet of Things (IoT).
– Det første handler om måten vi bruker internett på, konsumerer informasjon og legger igjen informasjon om oss selv. Noe som genererer enorme datamengder.
Gartner gjorde en analyse i 2015 hvor det kom frem at det sendes 250 milliarder E-post hver dag og 50 millioner Twitter-meldinger.
– Den andre viktige store driveren er Internet of things (IoT) – tingenes internett. Alt er koblet på nettet. Bilene våre er koblet på nett, TV-ene våre er koblet på nett og klokkene våre er koblet på nett. Etter hvert har vi også fått sensorer som er tilkoblet nettet.
Andersen trekker frem det han omtaler som de tre V-ene som er blitt definisjonen på hva stordata er: volume, variety og velocity.
– Så har det kommet flere V-er. Den ene er veracity (pålitelighet), en annen er value (verdi) - i hvilken grad vil det gi oss økt verdi? Og til sist: vulnerability (sårbarhet) informasjonssikkerhet vil bli viktigere enn det allerede er i dag.
«Big data er noe vi må jobbe med, og maskinlæring er noe vi må drive med, hvis ikke blir vi utkonkurrert». Det hører Andersen ofte når han snakker med ulike aktører og selskaper om stordata.
– Det kan godt hende at det er sant. Men vi må heller tenke på hvordan vi kan bruke dataene og riktige data for å skape ny innsikt. Og gjennom det kanskje få et økt konkurransefortrinn?
Men frykten er likevel ikke ubegrunnet, ifølge Andersen.
– Fordi vi vet at de selskapene som velger å holde seg likegyldige. Både til stordata, maskinlæring eller digitalisering – for å bruke en bredere betegnelse – etter hvert vil bli utkonkurrert. Og det er det eksempler på opp gjennom historien.
Andersen spoler et par år tilbake: I 2015 gjennomførte SAS Institute og Intel en undersøkelse i det nordiske markedet. Da ble om lag 300 selskaper spurt om hvordan de forholder seg til data, analyse av data og lagring av data.
– Da kom det frem at 75 prosent av de spurte selskapene i Norge, fortalte at man så et behov for å forholde seg til data og analyse av data. Så fant man frem til at 98 prosent av de spurte i Norge så på riktig tilnærming til dataanalyse som et mulig konkurransefortrinn. Til slutt svarer halvparten at de tror at de ikke har infrastrukturen på plass til å håndtere disse dataene.
Etter hvert som informasjonsteknologien er kommersialisert, har menneskers og selskapers behov for å få tilgang til informasjon vært økende. Det begynte på 1960-tallet da flatfiler ble gjort tilgjengelig for sentrale beslutningstakere.
– Det er nettopp dette behovet for innsikt, det å kunne ta gode beslutninger basert på data vi vet er tilgjengelig for oss som har drevet frem teknologiutviklingen.
Og på 1990-tallet eksploderte informasjonstilgangen med internettet. Siden den gang er det kommet ny teknologi som gjør oss i stand til å prosessere, lagre og analysere den informasjonen som er tilgjengelig for oss.
– Jeg vil si at big data er et resultat av en årelang evolusjon og utvikling av informasjonsteknologi.
Det er gjennom å kombinere informasjon at vi får ny innsikt, ifølge Andersen. Men hvordan kommer man i gang med å bruke stordata på en god måte?
– Verdien i big data ligger ikke nødvendig i dataene, men i måten vi håndterer dataene på – for å skape ny innsikt.
Andersen forteller at man må finne ut av hvilke datakilder som er viktige for din virksomhet.
– Er tingenes internett viktig for oss og vil gi oss ny og relevant innsikt? Er nye kilder fra sosiale medier og bilder viktig for oss for at vi skal kunne skape ny innsikt?
Ifølge Andersen må man så må finne ut av hvordan man skal integrere det i infrastruktur. For så å finne ut av hvordan man skal lagre, håndtere og prosessere informasjonen. Hva skal håndteres som historiske data og hva skal håndteres i realtid?
– Til slutt handler det om at vi må ta beslutninger basert de dataene som gjøres tilgjenglig for oss. Og de aller fleste av oss trenger ikke å forholde seg til alt dette her. Vi skal forholde oss til det beslutningsgrunnlaget som er tilgjenglig for oss i rapporter, visualiseringsverktøy og gjennom avanserte analyser, sier Andersen og legger til:
– Men dette skaper absolutt ingen verdi med mindre man har en kultur som tilsier at man skal ta datadrevne beslutninger. Dersom man ikke har den kulturen, ikke stoler på dataene man har, eller stoler på resultatene vi får, basert på den nye teknologien – vil dette bli en tallenes kirkegård og vil generere absolutt null verdi.
Men hva er det egentlig som skal til for å komme i gang med bruk av stordata?
Vil du vite mer om hvilke verktøy du kan bruke for å kunne prosessere, håndtere og analysere stordata? Få tilgang til hele foredraget med Lars Andersen i PWC her!