I Norge har vi utviklet verdensledende teknologi innenfor både elektronisk ID og smartbetaling. Denne teknologien er tatt svært godt imot av det norske folk. Ikke minst har vi også operasjonell erfaring med å drifte løsningene over tid. Nå skal våre kunnskaper og vår teknologi deles med andre utenfor landets grenser. Vipps blir internasjonal. Det skriver Berit Svendsen i dette innlegget.
Norske banker har i fellesskap bygd opp en av verdens beste infrastrukturer for elektronisk ID og betalingsløsninger. Dette har bidratt til at nordmenn flest bruker kort- og mobiltelefon som betalingsmiddel, og at de færreste dermed går rundt med kontanter i lommeboka.
Kontanter som betalingsmiddel i Norge er nå så lav som 11 prosent av alle betalingstransaksjoner – målt i antall transaksjoner. Til sammenligning utgjør kontanter nesten 80 prosent av all pengebruk i EU mens tilsvarende tall for Hellas er så høyt som 88 prosent.
Et hovedkriterium for suksessen med elektronisk betalingsformidling i Norge, er at vi kan stole på at brukeren er den han/hun utgir seg for. Uten denne sikkerheten, er det fare for at andre kan gi seg ut for å være deg, åpne og bruke bankkontoen din, handle på dine vegne, og selge din ID til andre kriminelle.
BankID ble derfor etablert som en del av samarbeidet mellom bankene.Den ble lansert i 2004, og mobilversjonen kom i 2009. BankID er å betrakte som en digital utgave av passet eller førerkortet vårt, det brukes til å verifisere at du er du, og det brukes også som tilgangskontroll blant annet til offentlige tjenester, til skoleportaler og til helsesektoren.
Det er bankene som utsteder BankID, og grunnlaget for tildeling av elektronisk ID, er at vi har møtt fysisk opp i banken og identifisert oss med passet vårt.
Norge er et av få land i verden der en elektronisk ID-løsning har blitt bredt adoptert i befolkningen, og hvor løsningen kan benyttes til et bredt spekter av både private og offentlige tjenester.
Vi har en infrastruktur som gjør det enklere å lansere digitale tjenester fordi en stor andel av potensielle brukere allerede har en gyldig, sikker påloggingsmekanisme som de er vant til å bruke. Gjennomsnittlig brukes BankID annenhver dag, og hyppigheten gjør at det er lett å huske passordet.
Dette velprøvde og gjennomført trygge systemet muliggjør mer komplekse digitale tjenester hvor informasjon kan utveksles mellom ulike tjenesteleverandører på en sikker måte. Dette legger til rette for digital forretningsutvikling hvor verdikjeder fundamentalt kan endres – i motsetning til kun å digitalisere tradisjonelle verdikjeder.
Det høye sikkerhetsnivået BankID representerer, gjør systemet godt egnet til bruk ved kjøp av bil, leie av hus, tilgang til egen pasientjournal eller videomøte med lege. Det er også mulig å signere dokumenter elektronisk ved hjelp av BankID.
Bakgrunnen for at ideen om en ytterligere forenkling av banktjenester dukket opp i DNB, var erkjennelsen av at folk flest ikke husker bankkontonummeret sitt. Derimot husker alle mobilnummeret. Den nye tjenesten ble utviklet fra idé til konsept, og selskapet Vipps, med mobilappen med samme navn, ble lansert våren 2015.
Siden den gang har over 100 andre banker sluttet seg til dette banksamarbeidet, og igjen ser vi at dette samarbeidet har båret frukter. Vipps er i dag Norges mest populære merkevare, og vennebetaling på mobiltelefon er blitt en kjent og kjær tjeneste med over tre millioner brukere.
Nordmenn betrakter i stadig større grad mobilen som lommebok, noe som bekreftes i en undersøkelse Visa gjorde i fjor. Her går det fram at 87 prosent av oss nordmenn bruker mobilen til betaling – i nettbanken, på nettsider og til kjøp i mobilapper.
Og det er mer på gang. Så langt har ikke mobilbetaling i butikk av fordi løsningene ikke har vært enkle nok. Vi jobber nå med løsninger som både er billigere, enklere og raskere enn de løsningene som til nå har vært lansert i markedet. I nærmeste framtid vil det bli mulig å betale i norske butikker med såkalt tæpping eller kontaktløs betaling – både med mobiltelefon og med kort ved at butikkene innfører neste generasjons betalingsterminaler.
De store amerikanske og kinesiske teknologigigantene tilbyr allerede betaling med mobiltelefon til kundene sine, og de samme gigantene er nå på vei inn i Norge med de nye tjenestene.
Mens amerikanerne ønsker å gå inn i lokale markeder med egne brands eller merkevarer, velger kineserne i større grad løsninger basert på samarbeid med lokale aktører.Utfordringene med de amerikanske løsningene, er at de fungerer enten bare på Apple-telefoner eller bare på Android-telefoner – ikke på alle telefoner som finnes i markedet. Tjenesten blir dermed bare tilgjengelig for deler av befolkningen.
De store amerikanske gigantene har hatt suksess både med søkemotorer og med å få folk flest til å dele videoer og bilder på nettet. Spørsmålet er om vi også ønsker å dele våre finansielle transaksjoner og våre handlemønstre med disse aktørene.
De kinesiske teknologigigantene har på sin side hatt enorm suksess i hjemlandet. Kineserne har i stor grad gått rett fra bruk av kontanter over til mobilbetaling uten å gå via betalingskort slik det har vært vanlig i Vesten.
I Kina er det bygd opp elektroniske markedsplasser med betaling via mobiltelefon, og denne muligheten har fått enorm oppmerksomhet i det kinesiske markedet. De store kinesiske gigantene har tiltrukket seg så mange kunder i sitt hjemlige marked at de nå rangeres blant de mest verdifulle finansielle selskapene i verden. Den samlede verdien av de mobile transaksjonene i Kina er verdt mer enn alle transaksjoner som håndteres globalt av Mastercard og Visa til sammen.
Kineserne ekspanderer nå i første omgang for å kunne tilby kineserne samme betalingstjeneste på reise i utlandet som hjemme. Dette gjøres ved å inngå avtaler med lokale forretninger der det er typisk for kinesere å handle. Det store spørsmålet i denne forbindelse er nå hvilke planer de kinesiske aktørene har for å tiltrekke seg sluttkunder med gode løsninger i de lokale markedene de går inn i.
De som vinner dette slaget er de som klarer å skape de aller beste og enkleste løsningene – både for sluttkunder og for brukerstedene.
Både bedrifter og personkunder forventer gode digitale løsninger etter hvert som samfunnet stadig blir mer digitalisert. Det er forventninger om nye reguleringer som åpner for økt konkurranse og innovasjon i finanssektoren i kombinasjon med stadig mer bransjeoverskridende konkurranse som gjøres mulig gjennom digitalisering.
I praksis innebærer dette for eksempel at bankene i stadig større grad må gi andre aktører tilgang til kundenes kontoinformasjon – slik tilfellet er i dag for brukerne av Vipps. Gevinsten er forenkling av brukergrensesnittet.
Vi opplever nå at myndigheter, banker og private aktører internasjonalt viser stor interesse for å skaffe seg dypere innsikt i de løsningene som er etablert og de erfaringer vi har gjort i Norge.
I Vipps ser vi derfor store muligheter for å eksportere både teknologi, erfaringer og ekspertise på det vi har etablert innen elektronisk ID og for betalingsløsninger i Norge som bidrag til digital utvikling både av offentlig sektor og private selskaper i andre markeder.
Med denne eksporten kan vi bidra til å skape økonomisk vekst og innovasjon, og ikke minst kan vi skape økte muligheter for at lokale aktører nasjonalt kan møte de store internasjonale teknologigigantene.