Ikke? Da bør du slutte å drive bedriften din sånn.
Som daglig leder i SHE Community er jeg i kontakt med toppledere på tvers av sektorer, og jeg opplever veldig lite motvilje mot å jobbe for bedre kjønnsbalanse i selskapene.
Rett nok er bare 10 prosent av administrerende direktører i dag kvinner, rett nok er det flere selskaper helt uten kvinner i ledergruppa i dag enn det var for ett år siden og ganske riktig finnes det fortsatt et lønnsgap mellom menn og kvinner selv når vi sammenlikner mennesker innenfor samme yrke, samme bransje, samme alder, med like lang utdanning og som jobber like mye, men disse forskjellene handler likevel sjelden om bevisst og aktiv forskjellsbehandling.
Sagt på en annen måte: Forskjellene kommer i veldig liten grad av at det sitter «noen slemme menn på toppen» som ønsker å drive en arbeidsplass som er bedre for de mannlige enn de kvinnelige ansatte.
Utfordringen er langt oftere at det ligger noen strukturer i bunn som lederne kanskje ikke er bevisste på. Det finnes noen måter «vi alltid har gjort det på her» som det går an å gjøre smartere og bedre i dag. Det er mulig å jobbe mer bevisst og systematisk for en endring. Fordi det lønner seg. Fordi det å hente ut det beste av kompetanse og ideer fra hele, fremfor halve talentpoolen er et konkurransefortrinn som er avgjørende i fremtidens næringsliv. Større mangfold gir rett og slett utslag på bunnlinjen.
Men da må vi vite hvordan vi ligger an, og vi må kunne lære av hverandre.
Om jobben for å skape bedre kjønnsbalanse var som et Tour de France, der vi alle vil at feltet skal bevege seg raskere, er det fortsatt forbausende dårlig sekundering underveis. Vi deler hverken ut ledertrøyer eller klatretrøyer. Vi har alt for få incentiver for de som gjør det bra og vi har fortsatt for lite konkret kunnskap om hvordan syklistene faktisk ligger an.
I samarbeid med konsulentselskapet EY har SHE nå laget en indeks som hjelper næringslivet med dette.
SHE Index er en nasjonal måling av likestilling, som ikke bare tar for seg de øverste toppledergruppene, men flere trinn nedover i rekkene der toppledere rekrutteres. SHE Index vil i tillegg til å kartlegge status quo på nasjonalt- og bransjenivå, løfte frem positive eksempler flere kan lære av. Første runde av indeksen ble lansert i november, og var forbeholdt 25 av de 50 største selskapene i Norge. Nå åpner vi den opp for alle.
Forrige uke la næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland fram en liste over tiltak som kan hjelpe selskaper å oppnå bedre kjønnsbalanse. En av hovedpunktene handler om at ledere må skaffe seg oversikt over hvordan selskapet ligger ann i dag. Kjønnsbalansen bør kartlegges og analyseres og selskapet må måle utviklingen over tid. Bidrar tiltakene som settes i gang til at tallene endrer seg?
DNB økte andelen kvinner i konsernledelsen fra 33 prosent i 2016 til 46 prosent i 2018. I tillegg har andelen kvinner på de fire øverste ledernivåene økt fra 31 prosent til 37 prosent på samme tid. De er eksempel på et selskap som ikke bare satte seg et mål. DNB begynte også å måle, sekundere og evaluere. Fordi de var bevisste på at de trengte noe mer håndfast enn gode intensjoner om de faktisk skulle gjøre en forskjell.
Når noe blir målt og regelmessig rapportert, endrer du også holdningene og handlingene i bedriften. Om kjønnsbalanse skal være noe mer enn et pent ord å pynte seg med når årsberetningen legges ut, må du derfor sørge for at det blir et konkret og fast målepunkt i den daglige drift.
For å nå fram til mål må vi vite hvor i terrenget vi er. Som alle ledere som noensinne har satt en KPI vet: Det som blir målt blir gjort.