Skal vi bygge bærekraft i de dimensjonene verden trenger, holder det ikke bare å bremse litt på forbruk. Vi må også tenke helt nytt. Vi trenger kvantesprangene, og vi trenger alle de små, gradvise forbedringene. Det skriver Hege Schøyen Dillner i Veidekke i dette innlegget.
I løpet av den tiden du bruker på å lese dette innlegget, har næringen jeg jobber i produsert verdier for 50 millioner kroner. Bygg og anlegg er en stor næring og står bak 15 prosent av alle norske CO2-utslipp. I det bildet kan selv små forbedringer gjøre en stor forskjell.
Bare i Veidekke er 8000 mennesker på jobb hver dag. Vi bygger husene folk bor i, byggene de arbeider i og veiene som binder livene deres sammen. Vi er et av Skandinavias største entreprenørselskaper, og vi er svært klar over at den posisjonen gir oss store muligheter, men også et stort samfunnsansvar.
La det være sagt med én gang: For et kommersielt selskap er det viktig å tjene penger. Vi bidrar ikke til noe grønt skifte hvis vi leverer røde tall. Bærekraft krever at vi balanserer flere hensyn på samme tid: Vi må evne å produsere lønnsomt på en måte som ivaretar behovene til folk som lever i dag, uten at vi ødelegger fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.
Og det er her den digitale revolusjonen vi er midt inne i – med skylagring og Big Data, kunstig intelligens, Tingenes Internett og virtuell virkelighet – kommer inn. Den gir oss en kraftig vektstang som hjelper oss å ta tyngre løft og større sprang med mindre manuell innsats enn før. Vi jobber ikke mindre, men vi jobber smartere. Å bygge bærekraftig blir en forretningsmulighet.
- Vi du lære mer om hvilke utfordringer ledere i fremtiden kommer til å stå overfor? Finn ut mer på Oslo Business Forums neste konferanse 4. april 2019 her!
Derfor bygger vi med digitale tvillinger
I vår bransje er det lite serieproduksjon. Hver vei, hver tomt, hvert bygg krever mye spesialtilpassing. En mengde forskjellige kompetanser veves sammen for å løse akkurat det oppdraget, akkurat der, akkurat da. Når så mye er skreddersøm, er det ekstra viktig at alle tar ansvar, er kreative og bruker verktøykassen sin best mulig. Og samme hvor den verktøykassen står og hvem som eier den: ny teknologi skal ha en like selvfølgelig plass i arbeidet som hammeren, sementblanderen eller veivalsen.
Ta Lysgården i Trondheim, verdens smarteste bygg, som står klart til bruk neste år. Prosjektet er utviklet i BIM, og det betyr at absolutt all informasjon samles i samme digitale modell. Med BIM bygger vi først digitalt, før vi gir de digitale planene liv i den virkelige verden. Fagarbeiderne som bygger Lysgården har tilgang til all informasjon som angår arbeidet de skal utføre på bygget via nettbrett. I flere av Veidekkes prosjekter anvendes også AR – utvidet virkelighet – dvs. at de digitale planene kan projiseres i de faktiske fysiske omgivelsene i bygget eller på anleggsplassen, ved hjelp av Hololens eller andre AR-briller.
Når Lysgården står ferdig, lever BIM-modellen videre som digital «tvilling» til det fysiske bygget. Tvillingen hjelper oss å drifte bygget så effektivt som mulig. Vi kobler sensorteknologi med kunstig intelligens og Big Data for å styre adgang til bygget, møteromsbooking, oppvarming, ventilasjon og belysning – til og med renholdet, maten i kantinen og søppeltransporten. Resultatet er et rimeligere, smartere og grønnere bygg, med 20–30 prosent lavere CO2-utslipp.
Og det slutter ikke der. Det flotte med smartbygg er at de fortsetter å lære også etter at bygget i seg selv er klart. Bygget kommuniserer med brukerne gjennom deres mobiltelefoner og vil tilpasse seg brukerne og behovene deres etter hvert, for eksempel for å utnytte energien effektivt og for å unngå unødig svinn. Etter hvert som teknologiutviklingen går videre, tar Lysgården også nye generasjoner teknologi i bruk og blir enda smartere.
Prosjekter som Lysgården kommer ikke av seg selv. Allerede før tomten skaffes til veie skal visjonen for bygget være på plass, slik at hele verdikjeden, med eier, entreprenør, partnere, underleverandører og andre som samarbeider om planleggingen, forstår hva bygget skal være og gjør beste bruk av sin egen kompetanse for å realisere dette målet. Det samme gjelder alle organisasjonsnivåene og fagene som bidrar i byggingen.
«Holder ikke bare å bremse litt på forbruk»
Hos oss er det mange som er flinke til å ta i bruk ny teknologi. I boligprosjektet Frysjaparken i Oslo har vi utnyttet sensorer og Tingenes Internett for å få jobben gjort mer effektivt. Dermed gir konteinerne for byggavfall selv beskjed når de må tømmes, og strømskapene melder fra om hvilken sikring som må byttes. På byggeplasser er det mange som skal inn og ut med leveranser, og ofte må bilene vente på tur, som både koster tid og fører til mer forurensning. Men i Frysjaparken forhåndsbooker leverandører sin ankomst til byggeplassen på nett og får en kode som åpner de robotiserte portene. Slik flyter logistikken bedre, og alle parter unngår forsinkelser.
Alt dette er eksempler på innovasjon fra grunnplanet: Praktiske, bærekraftige løsninger som sparer tid, materialer og penger, og som ansatte har utviklet på arbeidsplassen, for å gjøre jobben enklere og levere raskere og bedre.
Vi trenger slik innovasjon for å være konkurransedyktige. I en tid med hurtig endring og store omveltninger – der teknologiutviklingen går lynraskt og ofte stuper kråke over det som var sannhet i går – trenger vi bærekraftig nyskaping i stort og smått og på alle nivåer. Innovasjon oppstår ikke i vakuum. Den skapes av folk som tar ansvar, er våkne for muligheter til å jobbe smartere og kjenner at de har frihet, tillit – og selvtillit – til å drive utviklingen videre.
For å få det til, må vi dyrke en kultur og et arbeidsklima som slipper gode ideer frem og legger til rette for utvikling. Her i Skandinavia er arbeidsformen involverende og lite hierarkisk. Alle bruker sin spesifikke kompetanse til å planlegge og produsere mer rasjonelt og effektivt. Det setter oss i god posisjon til å dyrke innovasjon på arbeidsplassen.
Skal vi bygge bærekraft i de dimensjonene verden trenger, holder det ikke bare å bremse litt på forbruk. Vi må også tenke helt nytt. Vi trenger kvantesprangene, og vi trenger alle de små, gradvise forbedringene. Og så må alle vi som bygger dele fremskritt og lære av hverandre, slik at hele bransjen jobber og bygger bedre. Vi blir bedre når alle bidrar.
For skal vi bygge bærekraftige samfunn, må vi alle ta ansvar. Vi må erkjenne at endring er nødvendig og dyrke, belønne og dele de smarte ideene. I fremtiden håper jeg bærekraftige løsninger blir det naturlige valget for alle!