Å være en fremtidsrettet leder trenger ikke være komplisert. Så lenge du husker f-ordet. Det skriver Susanne Kaluza i dette innlegget.
Så er det mange som sikkert vil fortelle deg at å lede dagens unge er noe helt annet enn å lede gårsdagens unge. I praksis handler det fremdeles om å skape gode arbeidsplasser der talenter får vokse. Det vi likevel vet er at morgendagens arbeidstakere er litt mindre lojale, litt mer flyttbare enn tidligere generasjoner. Ifølge en global undersøkelse Manpower Group har gjort av 19.000 unge i 25 land, ser fremtidens arbeidstakere for seg å bytte jobb langt oftere. Får de nok å bryne seg på der de er, men når de opplever at det ikke er flere muligheter igjen titter denne gruppen langt raskere etter en ny jobb.
I samme undersøkelse oppgir 85 prosent av gruppen under 36 år at de selv har ansvaret for egen utvikling og oppgradering av egne ferdigheter.
Noe av det viktigste vi som ledere gjør for å rigge oss for fremtiden er å sørge for at vi ikke bare tiltrekker oss, men også klarer å beholde talentene våre. Da kan vi ikke ha en bedriftskultur som gjør at vi uvilkårlig støter fra oss store deler av talentpoolen.
For selv om Norge er et av verdens mest likestilte land – på andre plass etter Island i følge World Economic Forum – er vi helt nede på 50. plass når det kommer til andelen kvinnelige ledere. En global oversikt utarbeidet av den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO om kjønnsfordeling i ledelse plasserer oss langt under land som Jamaica (1. plass), Colombia (2. plass), Island (22. plass), Ukraina (23. plass) Canada (36. plass) og Sveits (44.plass).
Ifølge ferske tall fra Cores Topplederbarometer er per i dag knappe 22 prosent av øverste ledelse i de 200 største selskapene i Norge kvinner. Samtidig har andelen norske selskaper med null kvinner i øverste ledergruppe steget fra 17,5 prosent i 2016 til 20 prosent i 2018. Når vi føyer til at 90 prosent av CEO-ene i Norge fortsatt er menn er det tydelig at vi har en jobb å gjøre om norsk næringsliv skal bli gode nok på å dyrke frem og holde på talenter fra hele spekteret av befolkningen.
Så hva kan gjøres? Det aller viktigste tiltaket er heldigvis både gratis og enkelt gjennomførbart: Du må bestemme deg for at dette ikke er bra nok. Vær helt tydelig, ikke bare for HR-sjefen i bedriften din, men for hele ledergruppa: Dette vil vi gjøre noe med. Vi skal ikke være et selskap som går baklengs inn i fremtiden. Vi skal være en arbeidsplass som tar vare på og gir spennende vekstmuligheter for ansatte av alle kjønn.
Legg en strategi som sørger for at dette skjer i praksis. Det kan være Ikke plasser kvinner kun i prosjektlederstillinger eller stabs- og støttefunskjoner. For å bli toppleder kreves operativ erfaring, gjerne også internasjonalt om du jobber i et globalt selskap. Om du må bruke litt mer tid på å rekruttere begge kjønn til disse stillingene, eller om noen trenger en ekstra oppfordring til å søke: Gjør det. Det er verdt det.
Så er det viktig å måle. Om du ikke vet hvor i terrenget du står, er det vanskelig å nå mål. Kartlegg situasjonen i egen bedrift, og sett tydelige KPier som ansvarliggjør hver og en i ledergruppa. Det som blir målt blir gjort.