Flere har valgt å fokusere på de negative følgene GDPR har på deres virksomhet: økte kostnader, redusert digitalisering og at europeiske selskaper blir mindre konkurransedyktige. Jeg mener de tar feil. GDPR er «good for business», skriver Abraham Foss.
Den dårlige nyheten er at det begynner å haste. Deadline er mai neste år. Den gode nyheten er at det er mange positive aspekter og muligheter for andre og bedre tjenester mot kundene for virksomheter som klarer å koble GDPR til egen strategi.
I korte trekk betyr innføringen av GDPR at alle EU-borgere som bruker digitale tjenester, får eierskap til egne data som vi, Facebook, Google eller andre virksomheter genererer. Det er bra. Dersom vi ønsker å bruke kundedata – for eksempel til å personalisere tjenester eller løse ulike samfunnsutfordringer (forutse miljøkatastrofer, bedre planlegging av samferdsel etc.) sammen med andre, blir det vår oppgave å forklare brukerne hvorfor og til hva innsamlet data skal brukes. Med andre ord; brukerne settes i førersetet med kontroll over egne data.
Flere har valgt å fokusere på de negative følgene GDPR har på deres virksomhet: økte kostnader, redusert digitalisering og at europeiske selskaper blir mindre konkurransedyktige. Jeg mener de tar feil. GDPR er «good for business». Uavhengig av hvor stor din virksomhet er og om du jobber i det private eller offentlige, vil større kontroll og oversikt over dataene du har om dine brukere og kunder gagne deg og din virksomhet.
Som mange har sagt før meg: Stordata har potensial til å bli Norges nye råvare som vi som nasjon og vår økonomi er avhengig av at vi klarer å raffinere. Teknologien er her allerede, og GDPR vil hjelpe oss på veien for å muliggjøre potensiale.
Etter min mening er det fire konkurransefortrinn som gjør seg svært synlige og som flere virksomheter vil kunne relatere seg til. Felles for de alle er at de forutsetter forankring i toppen, både hos styret og toppledelsen:
Tillit er samfunnets lim. Norge som samfunn er på mange måter bygd på tillit, og det er på sett og vis ett av vår nasjons største konkurransefortrinn sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Undersøkelser viser at brukernes digitale bekymring bunner i at personlige data kan misbrukes. Dessverre har vi sett flere eksempler på det. Det har på sett og vis oppstått et digitalt tillitsgap på nettet som følge av useriøse og i flere tilfeller kriminelle aktører.
Min spådom er at GDPR vil gjøre oss i stand til å lukke mye av dette tillitsgapet, og på den måten skape nye kommersielle muligheter. Tillit er fundamentet i ethvert kundeforhold, og det er spesielt viktig når det er snakk om personlige data. Mekanismer og systemer for kontroll og åpenhet bør brukes aktivt for å øke kundenes tillit. Det er på mange måter en forutsetning for å kunne utløse nye forretningsmodeller basert på stordata og eksponentiell teknologi.
LES OGSÅ: Hva må din virksomhet må gjøre for å ruste seg for det nye EU-regelverket som trer i kraft allerede 25. mai 2018. Finn ut mer her!
I dag har vi i Telia et forhold til hver enkelt bedrift som er kunde hos oss. Men vi har ikke et forhold til hver enkelt som jobber i bedriften.
Vi vet ikke hvem de er og hva de bruker våre tjenester til. GDPR er skreddersydd for hvert enkelt individ. Det betyr at vi kan forstå og skape en relasjon til hver enkelt ansatt i bedriften. Det vil potensielt kunne gi oss verdifull innsikt om hvert enkelt individ. Noe som igjen vil gjøre oss i stand til å tilby mer personaliserte tjenester.
Sikkerhet og kontroll på data inngår som oftest i alle dialoger vi har med våre kunder; de stiller krav til oss, og vi stiller krav til dem.
Vi, og sikkert mange med oss, kan velge å stille oss spørsmålet: Hva er kostnadene ved å sikre kundedata på en ansvarlig og kontrollert måte?”. Vel så relevant er det å spørre oss selv: Hva er kostnadene ved å ikke ha kontroll?”.
Poenget er: Har du ikke kontroll på din kunde- og stordata, blir du raskt ekskludert fra konkurranser. Vi har kunder som Politiet, Forsvaret og NAV. Har ikke vi kontroll på dataen er ikke de lenger kunder av oss.
God kontroll på data og effektiv utnyttelse av denne i kombinasjon med ny teknologi, skaper muligheter som vi sammen med partnere og kunder kan omsette i verdi og økt effektivisering av virksomheter.
Tingenes internett – hvor alt kobles sammen med alt – er et godt eksempel på det. Ulike sensorer vil gjøre at man til enhver tid har full kontroll på fysiske varelagre og varer i transport. I nåtid. Det betyr at vi eksempelvis kan spore en hvilken som helst vare eller produkt, og måle tilstanden til varen. For eksempel at fisken holder riktig temperatur under hele reisen. Samtidig er det ikke helt uproblematisk. Hvis vi sporer varen ved hjelp av sensorer som også viser lokasjon, betyr det at vi også sporer sjåføren. Det må han eller hun i så fall samtykke til.
Med andre ord må vi være varsomme og utarbeide retningslinjer som gjør at vi driver flåtestyring av varen, og ikke sjåføren dersom han eller hun ikke ønsker det.
Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at GDPR i bunn og grunn handler om å omsette kontroll over persondata til tillit. Man kan velge å fokusere på pisken (les bøter) eller man kan velge å fokusere på kundemulighetene og hvilke konkurransefortrinn det kan gi.
I Telia gjør vi det siste.
Bøter er avskrekkende, men betyr lite i forhold til tap av omdømme – og viktigst av alt: Tap av våre kunders tillit. Tillitsrelasjonen har vært der helt siden bakeren solgte varer på markedet i romertiden. Og enda viktigere vil den digitale tilliten bli i tiden som kommer. Ingen tillit, ingen data. Og ingen data...