Det å ta vare på det biologiske mangfoldet bør være en kamp som vi alle bør engasjere oss i. Det skriver Steinar J. Olsen i dette innlegget.
Våren står på trappene, og med den følger massivt innrykk av fugler som trekker nordover mot våre trakter. Men det blir færre arter og færre fugler, og det bør bekymre oss alle. Å ta vare på det biologiske mangfoldet bør være en kamp som vi alle bør engasjere oss i.
Tidligere denne uken døde Sudan, det tredje siste eksemplaret i verden av stumpnesehorn. Nå er det bare hans to venninner tilbake, og arten dør dermed ut. Den nyeste rapporten Living Planet viser at vi om få år kan verdens bestander av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk være redusert med to tredeler siden 1970 på grunn av menneskenes handlinger.
Det er ikke bærekraftig å fortsette utryddelsen av både antallet dyr og dyrearter, og derfor har vi engasjert oss for å ta vare på det biologiske mangfoldet gjennom å støtte Verdens Naturfond (WWF).
Våre slektninger i fare
Mange arter som ikke har vært i nærheten av utryddelse er nå truet. Blant disse er mange arter som lever i regnskogen, blant annet en av menneskets nærmeste slektninger: orangutangen. Årsakene til at dyrene forsvinner er forurensing, tap av leveområder, klimaendringer og en rask økning i antall mennesker på jorda. Og også i Norge er det flere pattedyr som opplever tilbakegang, blant annet gaupa som har gått fra sårbar til sterkt truet på få år.
De neste årene kommer vil å engasjere oss i et bredt spekter av ulike saker som omhandler både hubroen, som vi engasjerer oss spesielt for, og biologisk mangfold. Noen vil hevde at vi blander oss inn i noe vi ikke har peiling på, og andre vil applaudere engasjementet. Vi synes heller at flere skal begynne å bry seg om naturen, og se hva vi kan gjøre for at vi slipper å miste flere arter både i Norge og i verden.
Naturlig engasjement
For oss er det helt naturlig å engasjere oss for å ta vare på naturen. Vi leverer sports- og turtøy til små og store som er glade i å bevege seg utendørs. Kanskje får man av og til noen helt unike opplevelser og kommer tett inn på dyrelivet. Men naturen er skjør, og det skal lite til før det blir ubalanse. Vi lever i dette økosystemet, og vi er avhengige av at det fungerer.
Mange synes det er vanskelig å engasjere seg både i klimasaken og for naturvern, og det har jeg full forståelse for. Det er komplekse sammenhenger, og det er vanskelig å følge med på alle rapporter og dommedagsprofetier som legges frem. Men til syvende og sist handler det om å ta vare på det som er grunnlaget for liv.
Noen mener at det ikke er sammenheng mellom menneskenes påvirkning og klimaendringer, men sammenhengen mellom menneskenes aktiviteter og reduserte dyrebestander er udiskutabel. Og de fleste av oss innser at klimaendringer også spiller en større rolle i dette.
Vi er avhengige av naturen
Naturen gir oss ren luft, rent vann, mat – og naturopplevelser. Økosystemet henger sammen, og bortfall av en art kan virke inn på en annen. Vi har både et ansvar for å ikke ødelegge naturen, men vi har også stor nytte og glede av den. Dagens biologiske mangfold gir oss blant annet medisiner og grunnlag for liv. Men det er også stort potensiale for at naturen har verdier vi i dag ikke kjenner til.
Akkurat som hvalen på Vestlandet som var full av plast engasjerte en hel nasjon i for å bekjempe marin forsøpling, bør stumpnesehornet Sudan engasjere en hel verden.