Illustrasjonsfoto: Christian Rondeau
Når jeg står overfor vanskelige valg, stiller jeg meg ofte spørsmålet: Hva vil Johan som 90-åring tenke om dette når han ser tilbake? Det skriver Johan Brand.
De gamle forbildene leder ikke lenger an i en ny tid. Det er ikke uten grunn at 2018 er blitt innledet med sak etter sak som omhandler lederes maktmisbruk og mistillit i næringslivet og politikken. Samfunnet forventer at ledere oppfører seg med respekt. Det å være leder krever at du har tillit fra de du skal lede. Spørsmålet er om en del ledere nå skjønner hva som skaper tillit, og hvem som gir dem tilliten?
De samme mekanismene som gjør internettet til en så kraftfull teknologi å bygge vekstbedrifter med, gjør også bedrifter og ledere som ikke klarer å oppføre seg, spesielt utsatte. Det går ekstremt fort unna når du eksponeres, og du kan ikke stagge nettverkseffekten når den først slår ut.
Dette er viktig å ta inn over seg som bedriftseier, leder eller ansatt. Man kan fort være en eksponering-av-grovt maktmisbruk unna å miste alt.
Løsningen ligger i det jeg kaller verdibasert entreprenørskap, som må gå hånd i hånd med såkalt Impact Investment (ansvarlige investeringer).
LES OGSÅ: Johan Brand: Entreprenørens utfordring #1 – Det å lede fra ingenting
Hva skjedde med Silicon Valley?
Silicon Valley var en gang et forbilde for entreprenørskapskultur. De er på vei til å tape litt ansikt, og de er ikke nødvendigvis #1 i verden på verdibasert entreprenørskap
En kultur som konsentrerer seg mer om kortsiktig profitt har fått fotfeste. The ’valley’ er blitt en Wall Street for tech-ideer, hvor folk shopper jobber for lønnsforhøyelse. I ekstreme tilfeller bytter enkeltindivider jobb flere ganger i uken. Det investeres mye i selskaper med liten samfunnsnyttig verdi.
Spør du avhoppere fra Silicon Valley som kommer til Europa og Norge, er dette en fellesnevner. Noe forsvant i all suksessen og pengene. De sier nødvendigvis ikke dette fordi de er mot at folk blir rike, men bedriftene takler ikke lenger de store ideene som endrer samfunnet vårt til det bedre.
LES OGSÅ: Johan Brand: Oppdager du dette, er det på tide å bytte jobb
Norske selskaper kan ta en lederrolle i problemløsning
Størsteparten av bedriftene tar ikke lenger samfunnsansvar ved å løse våre felles problemer. De som skapte Silicon Valley elsker å løse problemer, å bli utfordret og samtidig bidra til noen større en dem selv.
Bare spør Adam Kinney, som tidligere var en leder i Twitter, og som nå holder til i Oslo. Han snakker varmt om hvordan norske selskaper kan ta en lederrolle i problemløsning for det som virkelig betyr noe for samfunnet. Det ligger i vårt DNA. Og vårt verdisyn er egentlig perfekt for akkurat denne oppgaven.
Det er ikke uten grunn at min venn Nir Eyal (med base i Silicon Valley) sier under sin workshop for The Hook modell (en modell som lar deg skape vanedannende produkter og tjenester): This can be used for good or evil.
Han legger ettertrykkelig til at han lærer deg modellen for at du skal utføre noe godt.
[blockquote align="none" author="Nir Eyal"]«Habit design is a super power. If used for good, habit design can enhance people's lives with entertaining and even healthful routines. If used for evil, habits can quickly turn into wasteful addictions. Companies need to know how to harness the power of hooks to improve peoples' lives»[/blockquote]
LES OGSÅ: Johan Brand: Ensidig fokus på salgsmål er raskeste vei over stupet
Det er tegn på endringer...
Nå tar Facebook grep. Nettopp fordi de har utnyttet hvordan man skaper vanedannende tjenester. Mark Zuckerberg ser tilsynelatende verdien av å tape noen milliarder i børsverdi på kort sikt, for å bli relevant på lang sikt.
Han endrer algoritmene slik at newsfeeden skal være mer personlig og ha større personlig verdi. Han vil gjenopprette tilliten til brukerne.
Det samme så vi i endringene Medium gjorde i starten av 2017. For fortsatt å ha en sjanse – eller mulighet – til å være relevante, måtte de legge om forretningsmodellen helt, og bygge langsiktig verdi sammen med brukerne.
Nordic Impact og Angel Challenge går sammen og skal lære neste generasjon av investorer Impact Investment. Til og med sjefen i BlackRock, en av verdens største investorer, har nylig gått ut og sagt at man må måle «Impact» om man ønsker å ha dem som investor.
Det er en glede å se at nordmenn nå forventer en adferd fra bedrifter og ledere som reflekter våre egne verdier. Verdier vi selv sliter med å leve opp til i hverdagen. Det er så lett å gi de kule produktene og lederne fripass, men vi må kreve mer av dem.
Bygger opp bedriften rundt et voksende samfunnsproblem
Det å utøve aktivt eierskap er kanskje den mest effektive metoden vi har.
Ansvarlige investeringer og verdibasert entreprenørskap er ikke noe nytt. Men på grunn av tillitsbruddet mellom eliten og samfunnet, er disse konseptene blitt mer utbredt. Desverre må fundamentale kriser til før vi våkner opp. Finanskriser, klimaproblemer, bøllete statsledere og kyniske bedriftsledere er effektive katalysatorer.
Norske Hold bygger opp bedriften rundt et voksende samfunnsproblem. Vår avhengighet til smarttelefonen legger grunnlaget for et slikt selskap. Hold hjelper brukeren å legge vekk smarttelefonen ved å gi deg belønninger. Slik at du kan konsentrere deg om det som er viktig – om å studere.
Derfor gjør de det knallbra blant norske studenter. De ser en forretningsmulighet i samfunnsansvar Deres suksess avhenger av at de ikke bryter vår tillit til dem. Jeg er overbevist om at vi kommer til å se mange flere lignende selskaper i fremtiden. Norge har allerede en hel liten underskog av slike spredt utover hele landet.
Det er tre ting jeg har bestemt meg for å fokusere på i 2018.
1) Investere min tid og penger i det som gir samfunnet verdi
Penger er som gjødsel. Hvis du holder på det, begynner det å lukte. Avstanden mellom rik og fattig øker, og det er et samfunnsproblem som slår tilbake på alle om det ignoreres.
Paradokset er at all forskning på suksess og lykke tilsier at det å akkumulere penger ikke er løsningen. Penger som ikke reinvesteres, omsettes i aktivitet eller på annen måte gir samfunnet verdi, er med på å undergrave velstanden som alle skal tar del i.
2) Lede med hjerte og mage, vise følelser og være sårbar
«Jeg har lært at folk vil glemme det du sa, folk vil glemme det du gjorde, men folk vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle seg». Det har Maya Angelou tidligere sagt.
Da vi startet Kahoot! hadde vi dette sitatet som en ledestjerne og det var en viktig påminnelse om det som virkelig betyr noe – det mellommenneskelige.
Når jeg står foran vanskelige valg, stiller meg ofte spørsmålet: Hva vil Johan som 90-åring tenke om dette når han ser tilbake?
3) Ta langsiktige valg, og være prinsippfast.
Virkelig suksess – den som gir deg personlig indre varig verdi – måles ikke kortsiktig.
«The world will not rise to the occasion of solving the climate problem during this century, simply because it is more expensive in the short term to solve the problem than it is to just keep acting as usual», sier Jørgen Randers, professor emeritus of climate strategy ved Handelshøyskolen BI, og forfatter av «2052: A Global Forecast for the Next Forty Years».
Investeringer for langsiktig overlevelse er en utfordring vi må ta
Dette er utfordring for oss alle. Det vil kreve enormt modig lederskap å klare og få både bedrifter og samfunn med på en slik reise å gi opp kortsiktige gevinster for langsiktig overlevelse.
Dette problemet møter veldig mange verdibaserte entreprenører når de skal forsvare sine langsiktige hårete planer for mer kortsiktig motiverte investorer og markeder.
Skal vi få et mye bredere spekter av fagfelt, mennesker og livserfaring i teamene som eier og jobber i bedrifter som bygges opp nå, må vi tenke helt annerledes på hvordan vi måler og opplever suksess.
Vi må bli en gruppering av verdibaserte entreprenører og ledere som redefinerer hvordan suksess måles. Vi må tørre å ta upopulære valg og tape på kort sikt for å stå igjen som gode og ansvarlige ledere senere.
Det ønsker jeg å bidra med, men vi har fremdeles utrolig mye å lære. Dette er ikke en oppgave for noen få, så jeg utfordrer andre investorer, bedriftsledere og entreprenører til også å tenke langsiktig. Og bidra til de upopulære kortsiktige valgene for å støtte opp om de langsiktige, hårete planene.