Det handler om å se muligheter der andre ser problemer og tenne idéer som spres systematisk. Samtidig må vi bygge tillit gjennom tro på den transformative kraften i visjonære team. Det skriver Johan Brand i dette innlegget.
Når mediene omtaler gründere i 2017, snakker de heldigvis ikke lenger om det gamle synet på gründere: Noen sleipinger som er ute etter å tjene kjappe penger på tvilsomt moralsk grunnlag. For gründere er på vei til å bli næringslivets svar på rockestjerner – med tilhørende glorifisering og heltestatus. Det brukes diffuse ord som visjonær, gründerånd, risikovillighet og oppfinner for å beskrive fenomenet «gründer».
Alt for ofte ender mediene dessverre opp med et fokus på den geniale og myteomspunnede «Petter Smart»-typen som definisjonen på gründere.
Og det holder oss tilbake.
Det er en forenkling og en grovt upresis forklaring på hva vi «gründere» egentlig driver med. Det bidrar til å skape et helt feil bilde av hva som skal til, og informerer ikke samfunnet om de faktiske faktorene for å lykkes.
99 prosent av gründere er ikke oppfinnere, åndelige eller mystiske figurer fra næringslivets mytologi. Men vanlige folk som forelsker seg i mulighetsrommet som oppstår når et problem er identifisert.
Gründere kommer i like mange variasjoner som resten av samfunnet. Forskjellen er at man har tatt et valg og er tøff nok til å bli med på en reise med enorm risiko og usikkerhet.
Ordet «entreprenør» er mer dekkende
Jeg foretrekker derfor ordet entreprenør. Det innehar flere av de kvalitetene jeg mener vi bør fokusere på. Det handler om å være en selskapsbygger: bygge en merkevare, team og et produkt fra intet.
Men man starter ikke tomhendt. Man står på skuldrene til kjempene som har gått før oss. Virkeligheten er at man setter sammen kunnskap og idéer samfunnet har formet over tusenvis av år i lys av sin visjon.
De virkelig gode entreprenørene kan kunsten i å ta ut potensialet i andres idéer. Og de virkelig gode investorene vet å investere i akkurat denne evnen. De beste investorene og entreprenørene vet derfor også verdien av å gi tilbake. Populært er det kalt en «pay forward»-kultur som er et kjernekomponent i alle gode økosystemer.
Planlegg for nedsiden, fokuser på oppsiden
Entreprenører innehar en del kvaliteter som er viktige for å lykkes i ukjent farvann. Man sier gjerne at det finnes to typer kapteiner på seilbåter: de som har gått på grunn og de som kommer til å gå på grunn.
Så lenge man er tilfreds med det virkelighetsscenarioet, er det bare å legge ut på havet og ta grunnstøtingen når den kommer. Slik opplever jeg også gode entreprenører. De planlegger for nedsiden, men fokuserer på oppsiden.
Hva er nøkkelen til suksess?
Det viktigste for oppstartsselskapers suksess er teamet som blir med i en tidlig fase av selskapet. Dette er ofte folk som har vært entreprenører selv, kunne tenke seg å bli det, eller er så gira på idéen at de kanskje er blinde for risikoen de tar på seg.
Vi har alt for lite fokus på nettopp disse talentene. Det er de som har tatt sjansen og er blitt med i teamet som har lagt det grunnleggende fundamentet i disse selskapene vi nå beundrer verden over. Det finnes så mange flere av de første programmererne, designerne og selgerne. I tillegg til mange andre som tar sjansen og blir selskapenes første ansatte, sammenlignet med entreprenører som starter selskaper. Og vi kommer til å trenge mange flere av ansatte som blir med i en tidlig fase, enn vi kommer til å trenge entreprenører.
Kahoot! som er det av mine oppstartsselskaper som har hatt størst suksess så langt. Det ble bygget opp av et dedikert team i en tidlig fase med noen sterke felles verdier. Jamie Brooker, Morten Versvik, Alf Inge Wang og jeg har fått mye kred for vårt arbeid med Kahoot! Men uten folk som Emil Økstad, Åsmund Furuseth i Trondheim, Eivind Josten og Kjetil Sjulsen i Oslo, George Agnelli og Martin Grimeland i London hadde aldri verken produktet eller selskapet blitt den verdenssuksessen det er i dag.
For teamet trodde på planene, visjonene, drømmene våre og sitt eget talent og evne til å utgjøre en forskjell. Det var nok til at de tok sjansen på bli med. Det var virkelig disse som var den utløsende faktoren for suksessen. Og skal det skje igjen, er det å forstå hvordan vi legger til rette for at de første ansatte tar disse valgene igjen og igjen. Her ligger nøkkelen til suksess.
Leadership From A Dancing Guy
Invester i mennesker
Mange snakker om å bygge en sterk entreprenørskapskultur i Norge. I det vi definerer som den nye økonomien. Skal vi det, er vi nødt til å bygge en kultur som tar ut potensialet i de konkurransefortrinnene vi har her i landet, og multiplisere dem på verdensbasis.
Denne kulturen må vi bygge selv. Derfor er mitt råd at entreprenører må tenke som investorer i egen bedrift. Du investerer i teamet du bygger opp rundt problemområdet du har identifisert. I de fleste bedrifter som opererer innen eksempelvis tech og software, er mennesker et sted mellom 50 og 90 prosent av kostnaden og ressursene i selskapet.
Gjør teamet ditt til medeiere, del den økonomiske nedsiden og oppsiden. Og gi teamet ditt mulighet til å utvikle seg ved å ha fleksibiliteten til å videreutdanne seg – selv når dere er bitte små med begrensede ressurser. Et menneske som blir investert i, trodd på og blir gitt ansvar, gir så utrolig mye mer verdi tilbake til fellesskapet. Og realiteten er at du ikke har råd til ikke å gjøre det.
Derfor sitter jeg her forvirret, skuffet og litt flau på vegne av regjeringen når jeg ser på deres nye forslag til opsjonsbeskatning. Uavhengig av om vi får full pott på lottokupongen igjen, med en naturressurs vi kan forvalte på verdensbasis, peker norske politikere på at innbyggerne i Norge er kilden til fremtidig vekst og velstand. Jeg tror ikke en mer intelligent opsjonsbeskatning alene er den store nøkkelen, men heller et viktig første steg. Det er et av flere tiltak som kan hjelpe snøballen med å rulle.
Vi må gjøre jobben selv
Argumentene for en opsjonsbeskatning som gjør norske oppstarts- og vekstselskaper attraktive i den nasjonale og internasjonale talentkonkurransen er velkjente. Her står et miljø fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), IKT-Norge, Innovasjon Norge og ledende entreprenører samlet. Den store utfordringen er at norske politikere kanskje er fornøyd med at vi er et land hvor det er lett å starte. Men det er vanskelig å skalere opp til å bli en internasjonal bedrift i nye industrier.
Det fascinerende er at de dyktigste entreprenører oftest er like opptatt av å bygge samfunnet rundt seg som egen bedrift. De fremhever derfor at god opposisjonspolitikk er i god sosialdemokratisk ånd. Jeg tror dessverre dagens politikere i Norge ikke er bevisst hva de ikke vet. På den måten gjør de seg selv irrelevante i debatten om hva som skal til for at nye teknologiindustrier og vekstbedrifter etablerer seg systematisk over tid. Det vil straffe seg.
Personlig ser jeg at det er et stort behov for mer mangfold tvers igjennom næringslivet. Da er det viktigst å starte der makta rår: i eierskapene. Skal vi få flere kvinner og minoritetsgrupper til å bli eiere i næringslivet er opsjoner i vekstselskaper viktig. For man lærer å være investor gjennom eksponeringen et eierskap gir. Går det bra får disse kapital på hendene og kan starte egne selskaper eller investere i andres gode ideer som de har kunnskap om. Det gir mer mangfold og et bedre rustet næringsliv for de utfordringene vi står overfor.
Vi kan ikke vente på politikerne. Her må vi gjøre jobben selv og på den måten ta lederskap. For det er ofte sånn å være entreprenør, man gjør jobben selv. Tar upopulære valg, gjør annerledes prioriteringer, bryter ned fordommer og åpner opp nye mulighetsrom.
Hva skal jeg skrive om de neste seks månedene?
De neste seks månedene skal jeg ta opp mine betraktninger om godt entreprenørskap med spesielt fokus på ledelse, bygging av team, nettverk og økosystemer.
Vi skal snakke om å lede bakfra, idéer som har sex, å forelske seg på tvers av siloer, vennskap og tillit vs. system og mistillit, kontrasten mellom HR og økonomi. Og hvorfor merkevarebygging kanskje er det sikreste konkurransefortrinnet i 2018.