– Det blir sagt at lyspæren ikke ble til gjennom en gradvis utvikling av stearinlyset. Det synes jeg er en god beskrivelse av hva innovasjon er. Og er også slik anbud bør utformes, forteller Håkon Haugli i Abelia.
Håkon Haugli er administrerende direktør i Abelia som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Organisasjonen har over 2000 medlemmer som utgjør rundt 47.000 årsverk. Haugli forklarer at også det offentlige kan hjelpe disse bedriftene med å innovere gjennom innkjøp.
– Det viktigste virkemidlet det offentlige har til å drive næringsutvikling er de produkter og tjenester de selv etterspør. Altså gjennom innkjøp og ved å stille krav til markedet om noe som ikke finnes eller som gir merverdi. Da kan det offentlige være en pilotkunde for en ny virksomhet eller en pådriver for innovasjon for etablerte virksomheter, forteller han.
Haugli eksemplifiserer denne dynamikken ved å trekke frem stearinlys som gjenstand for offentlig innkjøp.
– Det offentlige må si: «Vi ønsker belysning. Kom med teknologien som gir best lys». I stedet sier de ofte: «Veken skal være så lang, stearinkvaliteten skal være slik, den skal ha denne lengden» etc. Man trenger ikke beskrive produktet ned til minste detalj, men fortelle om behovet som skal dekkes, forklarer Abelia-direktøren.
Haugli viser til fergen Ampere som resultatet av en vellykket anbudsprosess.
– Det ble politisk bestemt at en ny fergestrekning skulle være utslippsfri og kun de som kunne levere en utslippsfri ferge fikk være med på anbudet. Det førte til den verdens første elektriske fergen Ampere. Nå kan teknologien selges både i Norge og internasjonalt og skape grunnlag for næringsutvikling. Slik bør man tenke i andre sektorer også, sier han.
Haugli mener at datamengden som eksisterer i Norge kan være en viktig ressurs, gitt at den blir forvaltet riktig.
– Data er en kjemperessurs fremover. Den som greier å lage modeller og tjenester basert på data har oppskriften på en bedre verden for å bruke litt store ord, sier Haugli.
– Det er to viktige hensyn: Sikkerhet og personvern. Innenfor fornuftige begrensninger av disse hensynene mener vi at alle offentlige data kan utnyttes langt bedre enn i dag. Også av private aktører. Det er ikke slik at en enkeltpersons kreftdiagnose skal være grunnlag for kommersiell bruk, men de aggregerte dataene må kunne brukes.
Haugli trekker frem flere gode eksempler på hvordan offentlig tilgjengelige data allerede blir benyttet til det beste for flere bedrifter.
– Kartdata kan brukes til både app-utvikling og gode løsninger. Det er helt innenfor, og slik kan vi tenke på andre områder også. Hovedutfordringen i dag er å løsne litt på lovgivningen der den enkelte offentlige virksomhet eller sektor eier sine data, men der selve verdien ligger i å krysskoble, forteller den administrerende direktøren.
Klikk deg inn her for å høre podkastepisoden!