Hege Skryseth har bakgrunn fra amerikansk IT-industri og var 15 år i Microsoft over to perioder. Hun startet i Kongsberg Gruppen for 3 år siden og er nå administrerende direktør for deres nyetablerte datterselskap, Kongsberg Digital.
– Det har vært en spennende reise og det er ingen tvil om at Kongsberg Gruppen er et av de ledende teknologiselskapene i Norge. I løpet av tiden min i selskapet, har vi selvfølgelig hatt diskusjoner rundt videre vekst og hvilke disruptive innovasjoner vi kan møte på. Digitalisering ble et tydelig område vi ønsket å etablere et såkalt fyrtårn og spisskompetanse på, sier Hege Skryseth.
Teknologier som Tingenes Internett, Big Data, automatisering og robotisering vil medføre betydelige endringer. Kongsberg Gruppen tar gjennom det nyopprettede Kongsberg Digital sikte på å bli en industrileder for morgendagens digitale industri. Kongsberg Digital er et mangehodet selskap – vi skal både etablere oss innenfor nye vertikaler og segmenter, og til innenfor nye teknologiområder. Samtidig vi arbeider med digitale tjenester og produkter innen olje- og gass, maritim simulering og fornybare energi med fokus på vind og vannkraft.
– Vi konkurrerer i et verdensmesterskap hver eneste dag og da er det viktig at vi ikke setter oss opp til å konkurrere i kretsmesterskapet. Norge er en liten nasjon og selv om Kongsberg Gruppen er et stort selskap i Norge, er det et lite selskap i verdenssammenheng. Ofte konkurrerer vi mot selskaper med hundretusener av ansatte mens vi selv kun er åtte tusen. Kongsberg Gruppen har om lag 2000 underleverandører i Norge som er vi er helt avhengige av at er globalt konkurransedyktig, det er viktig at hele det norske næringslivet er med på dette løftet.
Norge er et SMB-land der 99,4% av alle selskaper har under hundre ansatte. Det betyr at for hvert av disse selskapene og selv skulle tilegne seg kunnskap, posisjonere seg og sørge for samarbeid med både virkemiddelapparat forskning og akademia, blir vanskelig. Vi står oppimot sterke teknologiorganisasjoner som Tyskland og USA, som også har selskaper av en annen størrelse og som i større grad kan drive denne transformasjonen selv, og vi tror at vi må stå samlet for å sikre vårt globale konkurranseevne.
En rekke bransjer er allerede påvirket av teknologi og digitalisering. Hele innholdsindustrien har transformert seg og det digitale treffer industri etter industri. Jeg tror ofte at man tenker for enkelt på digitaliseringsbegrepet. Det handler ikke utelukkende om det teknologien muliggjør, men at det kommer nye aktører og nye disruptive forretningsmodeller som utfordrer det eksisterende. Dette handler om at vi i tiår har vært vandt til å jobbe innenfor en etablert verdikjede, hvor det har vært de samme aktørene som vi både har samarbeidet med og konkurrert med.
Tidligere ble små aktører latterliggjort hvis de ville inn på markedet. Nå er det slik at små aktører kan ta over for store nesten over natten. Og dette handler om markedstilgang. Når fler og fler av kundeflatene og ikke minst kundeinteraksjonen foregår digitalt, da er det internett som er handelsveien. Det betyr at man åpner for en liten aktør til å raskt kunne nå ut til store masser. De store, etablerte aktørene bruker ofte lengere tid til å komme til markedet med nye produkter eller eventuelle forretningsmodeller. Fra å kunne ha garantert en markedsledende posisjon i mange tiår blant de store, må man i nåtiden være på vakt.
Maskinlære, tilegnet sosiale kunnskaper og ”cognitive computing” er noen av faktorene som vil påvirke norsk næringsliv fremover. Big Data har vi hørt om i mange år og teknologien finnes, så nå handler det om å sørge for at vi kan sammenstille dataene på en god måte og presentere de slik at vi er mer datadrevne i beslutningene våres. MIT gjorde en undersøkelse på selskaper som er datadrevene i sine beslutningsprosessere og tallene viste at de virksomhetene som er gjennomgående faktaorienterte i sine beslutninger var 6% mer lønnsomme. Det er noe å tenke på i din virksomhet fremover.
Norge er nødt til å prioritere hva vi skal satse på fremover. De aller fleste land har en strategi hvor man er nødt til å gjøre både grunnforskning og næringsrettet forskning. Det er på tide å bestemme seg for hvilken posisjon man ønsker å ta og da finnes det både naturgitte og naturlige posisjoner for Norge å ta i denne sammenhengen. Vi er sterke innenfor havrommet og alt fra skipsfart til fiske og aquakultur er naturlige områder for Norge å ta posisjon og ikke minst et område hvor teknologien har spilt en stor rolle. Her kan vi gradvis ha en transformasjon i forhold til en del av den kompetansen som er på oljesiden og som det er behov for allerede nå. Andre områder er knyttet til teknologi og teknologikompetanse generelt sett. Dette med digitalisering er også essensielt - vi må ta en plass i det digitale økosystemet. Svenskene har klart det utmerket og kommet opp med mange gode ideer som de har spunnet videre på og tjent betydelig penger på. I Norge er ikke det digitale etablert som et viktig vekstområde enda. Men Norge er langt fremme når det gjelder fornybar teknologi og det er ingen tvil om at denne trenden har kommet for å bli.
Dagens næringslivsledere må jobbe hardt for å skaffe seg mer kunnskap. Gå ut å søke, forstå hva som foregår innenfor ens egen bransje på det digitale. Man må også være bevisst på at det ikke er all kunnskap man greier å tilegne seg og være bevisst på at man bør ta inn digital kompetanse. Det er når den digitale kompetansen kommer sammen med bransjekompetansen at magien skjer og mulighetene utvikles. Å forstå tempo i dette er også viktig, dette er noe helt annet enn det vi er vandt til. Før brukte man ordtaket ”du skal ikke selge skinner før bjørnen er skutt”. Nå bruker jeg ”du skal selge skinnet før bjørnen er født”, ironisk nok.