Sir Alex Ferguson hadde alltid tid til deg. Uansett om du var superstjernen, vaskedama eller materialforvalteren. Det er så imponerende, forteller Ole Gunnar Solskjær.
Det er nå litt over 3 år siden Sir Alex Ferguson annonserte sin avskjed som manager for Manchester United etter 26 år i managerstolen. I løpet av disse årene forvandlet han United til å bli en internasjonal milliardbedrift, samtidig som laget håvet inn det ene fotballtrofeet etter det andre. En av de som kjenner til hans lederstil best er vår egen Ole Gunnar Solskjær.
Det var så imponerende hvor mye tid han hadde til alle. Du følte hele tiden at han tenkte på deg og brydde seg om deg. I tillegg var han utrolig flink til å treffe deg i hjertet. Jeg husker godt et øyeblikk etter vi hadde vunnet Champions League-finalen i 1999. Jeg ser ned på Sir Alex, ser gleden i øynene hans, og kun én eneste tanke går gjennom hodet mitt: ”Dette fortjener du mer enn noen annen. Vi gjorde dette for deg”. Da er du en leder og ikke en sjef, forteller Ole Gunnar Solskjær.
Gjennomsnittlig levetid for en manager i Premier League er nå nede i 1,23 år. På spørsmål om hvordan Sir Alex Ferguson klarte å bli værende i Manchester United i hele 26 år er Solskjær krystallklar:
– Da jeg kom til Manchester United var det Sir Alex Ferguson du hørte på. Han krevde hele tiden 100% og opparbeidet seg en enorm status i klubben. Jeg husker tilbake til sommeren 2006 hvor vi hadde gått 3 år uten seriemesterskap. Da kalte han inn til et møte med oss for å fortelle oss han krevde. Det var veldig kort og konsist: ”Vi har de beste trenerne, de beste fasilitetene og de beste spillerne. Hvis dere ikke er med på å kjempe om ligatittelen, FA-cupen og Champions Leauge i mai så er det dere det er noe galt med.” Den eneste nyervervelsen var Michael Carrick og vi hadde ikke blitt noe særlig forsterket, men dette gjorde noe med hele mentaliteten i gruppa. Mange fotballklubber har psykologer tilgjengelig. Manchester United trengte ingen psykolog. Sir Alex var den psykologen. Han bestemte hvordan vi følte oss. Ville han at humøret skulle være på topp, så ordnet han det. Ville han at vi skulle være mer fokusert, så gjorde han noe med det. Han styrte hele psykologien i klubben, sier Solskjær.
De velkjente raseriutbruddene til Sir Alex Ferguson og den såkalte ”hårføneren” har blitt en stor snakkis både på og utenfor fotballbanen.
– Jeg skjønte mer og mer, desto eldre jeg ble, at det meste av dette var skuespill. Han visste hvilke knapper han skulle trykke på. Sommeren 2006 spilte vi en treningskamp mot Preston. Jeg hadde vært skadet en god stund og skulle bare spille 45 minutter. Da vi kom inn i pausen spurte Sir Alex om jeg kunne spille litt til. Det kunne jeg. Deretter hamret han løs på en unggutt. Virkelig hamret løs. ”Jeg har sagt hvordan du skal spille fotball så mange ganger, dette holder ikke. Du er av. Ole fortsetter”. Gutten var på gråten. Før vi gikk ut i andre omgang ba han meg om å forklare unggutten hvorfor dette hadde skjedd. Dette har med kulturen innad å gjøre. Nå var jeg blant de eldre, nå måtte jeg ta meg av unggutta for å fortelle hva som har skjedd. Gutten var jo sjokkert. Hårføneren var skummel, men jeg skjønte etter hvert at det aldri kom på sparket, det var nok planlagt ganske lenge, sier han.
Sir Alex Ferguson hadde også andre knep for å få spillerne til å prestere. Høsten 2001 spilte Manchester United bortekamp mot Tottenham og lå under 3-0 til pause. Da spillerne kommer inn i garderoben til halvspilt tid skjer det noe helt spesielt, forteller Solskjær.
– Vi forventer å bli kjeftet huden full. Så setter han seg i hjørnet og sier ikke ett eneste ord. Jeg tenker: ”Nå slutter han. Nå orker han ikke mer.” Men det som skjedde var at jeg, Laurent Blanc, Ruud van Nistelrooy og flere i spillergruppa begynte å prate sammen. Plutselig satt vi 11 supermotiverte menn i garderoben som virkelig giret hverandre opp. Så går vi utpå der og vinner 5-3. Jeg skjønte etter hvert, når jeg tenker tilbake på det, at dette var helt bevisst. Det var ikke vits for han å kjefte. Den beste måten vi kunne vinne dette på var og virkelig ville dette selv, sier han.
I ledelsesteori blir ofte mikromanagement kritisert. Sir Alex Ferguson praktiserte derimot denne formen for ledelse og hadde oversikt over alt.
– Du føler at du har et eierskap til det når du føler han bryr seg om deg og snakker til akkurat deg. Det DU gjør er så viktig for produktet og kampen på lørdag. Han gikk utpå stadion og sjekket at gresset var godt nok klippet, besøkt vaskeriet for å sjekke at draktene var godt nok vasket. Han fikk hele organisasjonen til å prestere 100% og til å være best i det de gjorde. Ja, jeg var innbytter ganske ofte, men jeg ville være verdens beste innbytter. Jeg skulle være best hvis jeg fikk 20 minutter. Det tror jeg alle som jobbet for Sir Alex følte, sier Molde-manageren.
En annen velkjent suksessfaktor var at ”ingen er større enn laget”. Flere store profiler fikk merke dette på kroppen, blant annet David Beckham, Roy Keane og Jaap Stam.
– Han leter alltid etter den sulten å bli bedre hos spillerne. Hvis han så en spiller som hvilte på laubærene eller var happy med fjoråret, så var det rett ut. Uansett hvor stor status spilleren hadde, så var gruppen, kulturen, laget og miljøet viktigere enn noe som helst. Det var aldri snakk om en enkeltutøver som stod over resten. Laget stod foran alt og alle, forteller Solskjær.
Temaet for konferansen til Oslo Business Forum er ”Leading to Change”. Ifølge Solskjær var Sir Alex Ferguson en mester i å tilpasse seg endringer.
– Han fornyet laget hele tiden og mente at et lag hadde en syklus på tre eller fire år. Det ble brakt opp mange ganger - nødvendigheten av å gjøre endringer. Ikke minst fornyet han seg selv. Han var som et bibliotek i fotball. Nye assistenter og trenere ble ansatt, gjerne unge med ny kunnskap som ga han energi. Han kunne ikke følge med på all utviklingen i internett- og IT-verden, men fikk hele tiden inn den rette kompetansen. Han var utrolig flink til å vite når han skulle fornye og forandre, sier Solskjær.
For å oppsummere Sir Alex Fergusons lederstil forteller Solskjær en historie fra et møte med Patrice Evra for noen år siden:
– Jeg fortalte han at han så utrolig fit ut og at det så ut som han hadde fått en oppsving i karrieren. Da fortalte han meg at italienerne var fantastisk flinke til det fysiske. Men Evra fortalte at det føltes som om han måtte på jobb hver dag. Under Sir Alex så kom vi, gikk all-in inn, spilte fotball, hadde det fantastisk artig og gikk hjem. Vi hadde fått gjort det vi ønsket mest av alt i hele livet i Manchester United. Ingen følte at det var en jobb. Man gjør bare det man har mest lyst til. Når han sa det kjente jeg meg igjen. Det var ikke en dag jeg følte at jeg måtte på jobb, avslutter Solskjær.