- I den gamle modellen innenfor lederskap kunne du analysere deg frem til riktig svar. Den tiden er forbi. Nå finnes det en helt ny lederfilosofi som ofte ikke sitter i dagens selskaper. Dette er endringsledelse i den nye økonomien, skriver Trond Riiber Knudsen.
Endringsledelse har aldri vært så viktig, men samtidig så vanskelig, som i dagens samfunn. Igjennom 25 år i McKinsey har jeg prøvd etter beste evne å hjelpe organisasjoner til å forandre seg raskere. Det er utfordrende at ledelse i dag ofte går ut på å lede en bedrift fra den tredje industrielle revolusjonen til den fjerde. Spillereglene har forandret seg totalt. Jeg vokste opp med hierarkiske organisasjoner, KPI’er, intensiver og hvordan tyngdekraften fungerte innenfor global business var gitt. Men nå trer vi inn i den fjerde industrielle revolusjon og kortene fordeles på nytt.
Det venter oss en forandring som ingen er ordentlig forberedt på. Som eksempel ser man at sammenhengen mellom økende hierarki, økonomisk vekst og størrelser på bedrifter fullstendig endres. Det man har av intelligens er på et helt annet nivå enn det vi historisk har hatt. AirBnB er et godt eksempel på dette. Selskapet har en verdi på 30 millioner kroner og de er kun 115 ansatte. Nå er tradisjon og ledelse mer utfordrende, spennende og mer krevende enn noen gang før. De store utfordringene er å lede den nye virkeligheten hvor alt er connected og enda viktigere - hvordan tar man en organisasjon inn i den fjerde industrielle revolusjon?
Alle snakker om endringsledelse på samme måte som man snakket om det før – bare enda litt hardere. Men de grunnleggende reglene er brutt og at verden har forandret seg på så kort tid har enorme komplikasjoner. Det er oppsigelser hver eneste dag og selskaper som taper verdi. Man snakker om at alle industrier er utsatt for det samme og det er utfordrende, og samtidig sier mange næringslivsledere at de tror på at påvirkningen av digitalisering og endring er begrenset deres industri og at de har kontroll. Den tøffe beskjeden er: "You have no control." Dette kommer til å skje så fort og disruptivt at de etablerte store selskapene og deres ledelse vil være totalt uforberedt. Her ligger det store muligheter for startup-selskaper og de som er i vekstfase. Det er her verdiskapningen kommer til å skje.
I Dagens Næringsliv sin delingsøkonomikonferanse dro jeg en parallell til sangen ”Changes” produsert av rapperen 2pac. Den har en interessant analogi for mye av debatten og problematikken rundt forandring i dag. Hvorav alle de etablerte strukturene i samfunnet som ble etablert for 100 år siden under den andre industrielle revolusjonen, ser på det meste av den forandringen som skjer rundt den fjerde industrielle revolusjon som utfordrende og negativt. Men folk flest vil med tiden se at behovet for forandring er nødvendig. Et eksempel er at delingsøkonomien har gjort det mulig for mange flere mennesker å nå drømmene sine.
Samfunnet er satt opp for å forsvare de etablerte. I de landene hvor det skjer ordentlig forandring, finnes det en koalisjon av kapital og kompetanse som har gått inn for å sørge for at små, raske bedrifter kan overta markedet og bli suksessfulle. Dette er grunnen til at jeg dedikerte min kapasitet og kapital til å være med å akselerere veksten av de lovende yngre bedriftene i Norge. Både for å ta markedsandeler i Norge, men også for å bli globalt ledende i enkelte tilfeller.
I den siste tiden min i McKinsey la jeg mye vekt på hvordan ny teknologi kan være viktig for ressursutnyttelse i samfunnet. Og hvordan teknologi er et undervurdertelement i det såkalte ”grønne skiftet”. Teknologi kan bidra til mye - vi kan for eksempel bli mindre avhengige av reguleringer og begrensinger. Et eksempel på dette er trafikk og trafikkoptimering. McKinsey gjorde en analyse hvor man så på trafikken i Los Angeles. Klokken ti på ni om morgningen står trafikken bom stille. Hvis du er oppe i luften og tar et bilde på det samme tidspunktet, er 88% av det man ser asfalt. Dette er et resultat av at trafikksystemet ikke er godt nok utnyttet. Det er ikke bygget nok intelligens i trafikksystemet i LA. Vi vet at ved Connected Cars og sensorer kan du optimere trafikken. Dette gjelder mange områder innenfor samfunnet. Fordelen med å bruke ny teknologi til å løse det grønne skiftet er også at vi da kan skape bærekraftige nye bedrifter i Norge, som kan bruke den grønne teknologien til å vokse ut i verden.